Intervju med en LING: Frida Elise Walle

Navn: Frida Elise Walle

Alder: 25

Stilling: Prosjektingeniør hos Agaia

Uteksaminert: 2020

1) Hvordan gikk du frem etter studiet for å finne jobb?

-Søkte først på en sesongarbeider jobb i Sten og Lund (nå Agaia) for å få en fot innenfor bransjen, men også for å få litt praktisk erfaring som vil gi meg bedre forståelse for det som gjøres ute på anlegg. Denne jobben hadde jeg fra ca April-oktober 2020 mens jeg skrev bachelor. Før denne kontrakten/jobben gikk ut så jeg mye på finn og sendte ut mange søknader. Til slutt fikk jeg et jobbtilbud fra Lørenskog kommune som landskapsingeniør i parkavdelingen. Jobbet i Lørenskog ca 1,5 år før jeg fikk tilbud om å jobbe i Agaia.

2) Hvilket fag fra studiet har du hatt mest/minst bruk for?

-Har stort sett hatt bruk for alle fagene i varierende grad. Bruken av fagene kommer veldig ann på hvilken jobb man ender opp med. Feks i Lørenskog i parkavdelingen fikk jeg mye bruk for plantefag, jord, forvalting og vedlikehold. Nå i Agaia får jeg mer bruk LAA fagene. Det er ingen fag jeg kunne vært foruten da alle fagene har viktige elementer som bidrar til å kunne se det store bildet/ sammenhengrn mellom bruk og valg av materialer feks. Det jeg kanskje føler jeg har hatt minst bruk for er BUS100, men det er fordi det ikke var vinklet mot fagområdet vårt. Hadde det vært mer rettet mot «oss» så hadde det vært veldig nyttig. Økonomi spiller en veldig sentral rolle i min prosjekthverdag i Agaia.

3) Hvordan ser din arbeidsdag ut i dag?

-En arbeidsdag for meg er veldig forskjellig fra dag til dag, men samtidig lik. Man har det overordnede med å følge opp ulike deler i et prosjekt. Feks framgang, kontrakt, HMS. Det er mange krav fra byggherre som må følges opp. Dette innebærer at jeg er ute på byggeplass flere ganger om dagen og at man har en god dialog med arbeidsgiver. Det skjer hele tiden endringer i et prosjekt.

4) Hva har du lært mest av i jobb?

-Det jeg har lært mest av i jobb er at man alltids må være forberedt på endringer, det man lærer under studiet er bare en liten del av hvordan jobbhverdag/kunnskap er. Litt klisje å si synes jeg, men det er sant det man sier at man ikke er ferdig utlært når man uteksamineres.

5) Er det noe du ikke hadde på studiet som du gjerne skulle hatt mer av?

-Skulle gjerne hatt mer av LAD100 og andre dataprogrammer som jeg nå bruker i arbeidsdagen. Eks project; lager framdriftsplaner her.

6) hva er ditt beste tips eller råd til LING-studentene?

-Bygg nettverk (delta på arrangement) gjør en god synlig innsats og ta ansvar, dette bidro til at jeg fikk jobb i Agaia.

Share

Focus software søker brukerstøttespesialist, infrastruktur

Oslo/ Billingstad.

Aktuell jobb for en landskapsingeniør! Arbeidet vil innebære støtte til installasjon, implementasjon og kundestøtte med Autodesk programmer som AutoCAD, Civil3D, Infraworks og Focus Software applikasjoner som Focus Arealplan, Focus Vardak og Focus CAT (Civil Advanced Tools). Det er ønskelig med kunnskap om ett eller flere av programmene, men det er ikke et krav, da opplæring vil bli gitt.

Trykk her for å lese om stillingen

Share

Intervju med en LING: Erling Andre Flo

Navn: Erling Andre Flo

Alder: 31 år

Jobb/studie: Byggeleder på E18-prosjekt for Statens Vegvesen.
Uteksaminert fra Ling-studiet i 2011.

Jeg møter Erling etter årets fagdag for LING’ene. Han har brukt store deler av fagdagen til å forstyrre oss andre deltagere ved å skifte mellom taktfast hamre på datamaskinen og å smattre i telefonen i pausene. Etter å ha smugtittet over skulderen ser jeg noe må avklares med en forblendingsmur til et nytt kryss på E18. Nøyaktig hva klarer jeg ikke helt få med meg, men det klippes og limes fra kontrakter og arbeidstegninger. Jeg velger å stole på Erling, ikke bare fordi han er rasende dyktig i sitt fag, men også fordi vi jobber i samme etat og det er ansett som dårlig kotyme å dolke en kollega i ryggen. Tro det eller ei. 

– Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

Jeg er hovedbyggeleder for et prosjekt på E18 i Kristiansand. Det er mye koordinering med å sørge for at alt går på skinner, og få ting tilbake på skinner om noe går galt. Jeg er knutepunktet mellom Vegvesen og entreprenør, og prøver holde meg orientert om det som skjer på byggeplassen. .
En må rett og slett sørge for at alt går knirkefritt og SVV får levert et bra prosjekt til rett pris. 

På spørsmål om hvor mye han har å rutte med kommer den gjengkjennbare latteren frem, og han spør om jeg vil ha med eller uten moms. Vi går for uten, selv om Vegvesenet ikke har fått momsretur på mange år. 

152 millioner kroner. Så det er en del, og det skal være ferdig om 6 måneder, men det blir bra. Bra kryss. Og fra ståstedet til en LING er det et drømmeprosjekt. Masse murer og kantstein, og nå venter vi bare på finværet før beplantingen kan starte. Sammen skal kravene til estetisk bruk av skifer og vegetasjon ramme inn 800 meter ekspressykkelvei, 4 motorveiramper, 2 store parkeringsplasser for pendlere og kollektivløsning. 

Selv om dagen i dag har gått med til å rette opp en forblendingsmur er det en del koordinering igjen før snoren kan klippes. 

-Hvordan har landskapsingeniørstudiet forberedt deg på arbeidslivet? 

Erling ser ut i luften, hmm. Han knoter en del, men etter en stund kommer han frem til en formulering med passe mengde klarspråk iblandet en liten dæsj svada.  


En blir bevisst det å fokusere på helheten til et anlegg, og hvordan det påvirker landskapet en arbeider i.
Det kan vi alle være enig i. 

-Er det noen fag på NMBU du har hatt spesielt stor nytte av i arbeidslivet?

Her blir det en del grubling, det er tross alt 9 år siden uteksaminering, og vi gikk i samme kull. Vi slår hodene sammen og prøver nøste oss tilbake til studieplanen 08-11. Etter febrilsk forsøk på restitusjon av de små grå kommer vi frem til at, nei, i grunn ikke. Ikke som vi husker navnet eller koden til i det minste. 

Men jeg elsket plantefagene, PHG var det? PGH?, samme det, det er bare så synd at jeg ikke får jobbet mer med det i dag. 

På et tidspunkt hadde jeg 600 sommerblomster stående i potter, halve melkekartonger og yoghurtbeger inne på min lille 30 kvadrats hybelleiligheten oppe i asylet. Flere stiklinger av popler jeg fikk av Ole Billing Hansen, ble ved hjelp av kjærlighet og omtanke dyrket frem over vinteren, kun for å transporteres på tog til Grimstad en vårdag. Ikke sikker på om de klarte seg, det må jeg sjekke da jeg kommer hjem. Rommet var også full av huskelapper for å pugge latinske plantenavn, det første jeg så da jeg våknet og siste jeg leste mens jeg pusset tennene om kvelden. For en tid. Ikke alle en husker i dag, men det kommer sikkert raskt tilbake. 

Og jordfagene var artig, men det går jo sammen med plantene. Husker vi planla å starte vår egen jordforedlingsbedrift. Kompostere alt, ble aldri noe av, vi endte i Statens Vegvesen begge to. 

Sånn kan det gikk.

Share

MNLI – Hva betyr det?

MNLI står helt enkelt for Medlem av norske landskapsingeniørers forening.

Medlemskap i NLI gis kun til landskapsingeniører som har fullført bachelorgrad ved Universitet for Miljø- og biovitenskap i utdanningen landskapsingeniør, og til studenter i samme utdanning. Medlemskap i NLI er derfor et autorisasjonsstempel som er en sikkerhet både for arbeidsgiver og trygghet for arbeidstaker.

NLI ser viktigheten av å bruke MNLI i tilknytning til sin tittel fordi det viser at du har godkjent fagutdanning.

Landskapsingeniør er ingen beskyttet tittel i Norge og den kan dermed fritt brukes av alle. For å skille fagutdannede landskapsingeniører fra andre som av ulike grunner brukte tittelen, kan vi bruke stempelet «MNLI».

I hvilken sammenheng brukes det?

MNLI brukes som en forlengelse av en tittel. Man kan feks. bruke stempelet i egen signatur i epost på ditt arbeidssted. Man kan også bruke MNLI stempelet i visittkort, sammen med navn og tittel.

For eksempel:

Navn og tittel:
Ola Nordmann
Landskapsingeniør/MNLI

Share