NLI

Vilde er utgått LING, og leverte sin bacheloroppgave våren 2023. Hun tok et dypdykk i hvordan studiet forholder seg til arbeidslivet og veien mot det grønne skiftet. Vi møtte Vilde og stilte spørsmål til oppgave. Her er det mye interessant å hente!

Navn: Vilde Kirstine Hystad Skjelbreidalen

Alder: 24 år (snart 25)

Tidligere: bachelor i landskapsingeniør 2023

Nå: master i eiendomsutvikling v/ NMBU

1) Fortell kort om bacheloroppgaven din: Bacheloroppgaven min » Landskapsingeniørstudiets relevans for arbeidslivet og det grønne skiftet» med problemstillingen: I hvilken grad forbereder landskapsingeniørstudiet studentene for arbeidslivet og det grønne skiftet?». I korte trekk handler oppgaven om nettopp dette; nemlig hvordan studiet forbereder studentene på arbeidslivet, spesielt i kontekst av det grønne skiftet. Problemstillingen er aktuell, både mtp. studiets fremtid for studentene, men også hvordan studiet kan møte fremtidens behov. Lingstudiet er et grønt studie som skal utdanne grønne ingeniører som har et ansvar i samfunnet mot det grønne skiftet, og da er det aktuelt å se hvordan studiet også forbereder studentene på det grønne skiftet. Jeg har brukt en empirisk tilnærming med data fra Programrådets kandidatundersøkelse fra 2022, intervjuer med landskapsingeniører og undervisere, samt en analyse av NMBU- strategien 2023-2030. Hovedfokuset var å evaluere studiets struktur og innhold i lys av tidligere studenters erfaringer og behovene i arbeidsmarkedet. 

2) hva synes du selv var mest interessant å finne ut av?: Jeg fant det først og fremst interessant å bruke en firetrinnsstrategi for å kartlegge informasjon og identifisere fellesnevnere mellom kandidatundersøkelsen, individuelle- og gruppeintervjuer, samt analysen av strategien.Videre oppdaget jeg et særlig interessant funn som bidro til å integrere de ulike delene av oppgaven bedre sammen. Gjennom analysen og drøftingen av svarene fra de individuelle intervjuene, avdekket jeg at informantenes syn på spørsmålet: «Hva tror du er den viktigste jobben vi kan gjøre som landskapsingeniører?«, speilet et ønske om å være en pådriver for det grønne skiftet. Dette førte til formuleringen av begrepet «den grønne ingeniøren», som symboliserer en ny forståelse av yrkesrollen. Dette tydeliggjorde landskapsingeniørens rolle i det grønne skiftet. 

3) Hvilke funn var mest overraskende?: Det som var mest overraskende var at det var ønske fra flere om valgfri bacheloroppgave. Istedenfor blir det trukket frem muligheten for å lage sin egen spesialisering og utnytte tiden og læringen selv.  Det kommer frem at å skrive en bacheloroppgave ikke er like relevant som for eksempel praksis for forberedelse til arbeidslivet.

4) Hvilke funn var minst overraskende? Minst overraskende var ønsket om mindre pugging av plantenavn. Både kandidatundersøkelsen og resultat fra intervju viste et savn av å gå mer i dybden på «det grønne», med vektlegging av kvalifikasjonene til plantene, kontra puggingen av navn. Dette peker mot et behov for å justere innholdet i plantefagene til å omfatte mer om plantekjennskap, drift og skjøtsel, noe som ble trukket frem som viktig kjennskap i studiet og som forberedelse til arbeidslivet.

5) Hva var det folk savnet mest med LING-utdanningen?:  Behovene omhandler mer prosjektledelse, prosjektstyring, mer av de tekniske fagene og praksis, samt endring på vektleggingen av innhold i plantefagene. Vanlige stillinger for en landskapsingeniør er anleggsleder og prosjektleder, så forkunnskaper i slike fag er nyttig å ha som en forberedelse, og kunne blitt mer vektlagt i studiet. 

6) Hva synes folk var bra med LING-utdanningen?: Breddekunnskapen gikk igjen som verdifullt både fra kandidatundersøkelsen og intervjuene. Mange likte den store sammenhengen og den generelle forståelsen de fikk av faget. Det kan virke som at det brede spekteret av fag og variasjon var viktig for mange for å se det store bildet i bransjen.

7) Sist men ikke minst, hva synes du selv?: Jeg synes det er positivt at det er konkrete ideer og tanker rundt studiets fremtid, og at ideene og tankene samsvarer med målene i NMBU- strategien 2023-2030. Det som kan jobbes videre med er å komme med konkrete forslag til hvordan studiet skal holde seg relevant (for å møte det grønne skiftet), og gjennomføre dem. Det ble nevnt at det ønskes å fremme «forskerånd» og innovasjonstankegang i studiet, med målet om å utdanne landskapsingeniører som setter spørsmål ved kjente løsninger og evner å tenke nytt. I denne forbindelse er et forslag, fra min side, å legge inn innovasjon og nytenking inn som eget fag i utdanningen. Inkorporering av et slikt fag kan hjelpe studentene til å bli mer trygge i sin kunnskap, slik at de våger å ligge i forkant, sette spor og bringe noe nytt inn i bransjen. 

Link til bacheloroppgaven: Brage NMBU: Landskapsingeniørstudiets relevans for arbeidslivet og det grønne skiftet (unit.no)

Her kan dere se presentasjonen til Vilde sin bacheloroppgave:

Navn: Frida Elise Walle

Alder: 25

Stilling: Prosjektingeniør hos Agaia

Uteksaminert: 2020

1) Hvordan gikk du frem etter studiet for å finne jobb?

-Søkte først på en sesongarbeider jobb i Sten og Lund (nå Agaia) for å få en fot innenfor bransjen, men også for å få litt praktisk erfaring som vil gi meg bedre forståelse for det som gjøres ute på anlegg. Denne jobben hadde jeg fra ca April-oktober 2020 mens jeg skrev bachelor. Før denne kontrakten/jobben gikk ut så jeg mye på finn og sendte ut mange søknader. Til slutt fikk jeg et jobbtilbud fra Lørenskog kommune som landskapsingeniør i parkavdelingen. Jobbet i Lørenskog ca 1,5 år før jeg fikk tilbud om å jobbe i Agaia.

2) Hvilket fag fra studiet har du hatt mest/minst bruk for?

-Har stort sett hatt bruk for alle fagene i varierende grad. Bruken av fagene kommer veldig ann på hvilken jobb man ender opp med. Feks i Lørenskog i parkavdelingen fikk jeg mye bruk for plantefag, jord, forvalting og vedlikehold. Nå i Agaia får jeg mer bruk LAA fagene. Det er ingen fag jeg kunne vært foruten da alle fagene har viktige elementer som bidrar til å kunne se det store bildet/ sammenhengrn mellom bruk og valg av materialer feks. Det jeg kanskje føler jeg har hatt minst bruk for er BUS100, men det er fordi det ikke var vinklet mot fagområdet vårt. Hadde det vært mer rettet mot «oss» så hadde det vært veldig nyttig. Økonomi spiller en veldig sentral rolle i min prosjekthverdag i Agaia.

3) Hvordan ser din arbeidsdag ut i dag?

-En arbeidsdag for meg er veldig forskjellig fra dag til dag, men samtidig lik. Man har det overordnede med å følge opp ulike deler i et prosjekt. Feks framgang, kontrakt, HMS. Det er mange krav fra byggherre som må følges opp. Dette innebærer at jeg er ute på byggeplass flere ganger om dagen og at man har en god dialog med arbeidsgiver. Det skjer hele tiden endringer i et prosjekt.

4) Hva har du lært mest av i jobb?

-Det jeg har lært mest av i jobb er at man alltids må være forberedt på endringer, det man lærer under studiet er bare en liten del av hvordan jobbhverdag/kunnskap er. Litt klisje å si synes jeg, men det er sant det man sier at man ikke er ferdig utlært når man uteksamineres.

5) Er det noe du ikke hadde på studiet som du gjerne skulle hatt mer av?

-Skulle gjerne hatt mer av LAD100 og andre dataprogrammer som jeg nå bruker i arbeidsdagen. Eks project; lager framdriftsplaner her.

6) hva er ditt beste tips eller råd til LING-studentene?

-Bygg nettverk (delta på arrangement) gjør en god synlig innsats og ta ansvar, dette bidro til at jeg fikk jobb i Agaia.